Mye aktiviteter

Det har vært en lang sesong for årets landslag i paragliding. De fleste startet opp med utenlandsopphold i januar og februar i Mexico og Australia. Videre bar det til Bassano i påsken, Frankrike i juli og Tyskland i august. Noen sprita opp sesongen med verdenscuper i Portugal og Frankrike innimellom.

Videre satte vi krav til årets deltakere om at de skulle være med på alle NC. Programmet i NC bragte oss land og strand rundt, med glimrende turer til Narvik, Ørsta og Ringerike som årets høydepunkter. Her kommer en liten stemningsrapport fra noen av årets opplevelser.

Manilla, en perle i den Australske Outbacken

Treningsdagene i Manilla var uforglemmelige. 9 dager på rad flyr den beste nordmann over 115 kilometer. Alle fløy lenger enn den norske rekorden. Mai-Britt fløy den lengste turen noen norsk jente har fløyet med 130 kilometer, og Rolf fløy den lengste turen noen norsk gutt har fløyet med 192 km. Begge deler sterke prestasjoner som kom som topper i ett hav av personlige rekorder og enoooormt lange turer.

Sportslig sett var resultatene i konkurransen meget gledelige. Vi vant lagkonkurransen mot mange sterke nasjoner, og slo Australia på hjemmebane. Per-Arne Holmstad vant den første konkurransedagen, mens Ronny og Øystein hadde sterk innsats på dag to.

Bassano i påsken

Vi reiste fra Manilla breddfulle av tillit til de norske ørner. Til Bassano kom vi med krom hals og kjempet mot Italienere og alpebeboere på hjemmebane. Mange gode enkeltresultater her også, men sett under ett var motstanden hardere her enn i Australia. Oppholdet ga glimrende flyforhold med masse trening og mange raske turer på speedbar frem og tilbake langs høye spisse alper.

NC i Norge - Vårvakre Ørsta

Spurte ut fra Bondalseide, snøen spruter fra støvlene, varioen piper umiddelbart, skru seg opp mot en knallblå himmel med 40 andre fargerike vinger - Sesongen er først i gang når en har skrudd seg opp langs Blåhø og tatt bilde av kirkespiret i Sæbø. I år fikk vi klassisk gode forhold og hadde en glimrende helg i Himmelseglarenes hjembygd. Det kiler alt i magen med tanke på neste år, - jeg lover å være snill hele året hvis vi får sånne forhold igjen.

Frustrerende dager på Ringerud

Fine flydager, bra arrangører, åpning av høydebegrensningen, mange timer i lufta. Allikevel husker jeg disse dagene som frustrerende. Begge dagene startet med fine firerbobler og god driv. Begge dagene stoppet av store skyer med tendenser til overutvikling. Resultatene endres så mye avhengig av hvor en er når været slår til. Lærerikt fordi dette må vi også takle hvis vi skal bli gode i paragliding.

Jeg har en drøm om en fri distanse fra Ringerud. Det er 105 km til hovedlandingen i Sauland, 100km til OPK klubbhuset i Hemsedal, 100km til Geilo. Fryser på ryggen ved tanken på å skli inn til hovedlandinga i Sauland etter en sen kveldsboble over Blefjell… Vi får håpe oppgavekomiteen benytter sjansen dersom den skulle by seg neste år.

Vi kobler av i Narvik

Narvik ga oss fisketurer, offpistkjøring, grilling av sei i gamma og noen få flyturer. Det er ikke tvil om at vi prøver igjen neste år selv om det ikke ble noe futt over flyvinga i år. Narvik tok godt i mot oss og vi håper ikke vertene følte vi misbrukte dem. Urfremføringen av gammesangen "Brifing" står sterkt i minne. Dette er en nyoppsetting av en gammal låt fra EM på Vågå 96’. Håper vi slipper å høre den neste år. Denne sangen tenderer nemlig til å komme frem under arrangementer med dårlig vær.

NM i Le Grand Bornand

Før NM i Le Grand Bornand benytter Mai-Britt anledningen til å sette norsk rekord i trekantoppgave på hjemmebane i Hemsedal. Etter en regnvåt helg i Voss og en regnvåt og forblåst helg i Hjartdal reiste vi til Frankrike. Varierende vær under oppkjøringen. Noen timer ble det, og noen spede forsøk på distanser. Første konkurransedag var en klassisk dag under fine forhold. Ronny glitret til tross for en dårlig start og slo gamle rever som Brinkeby og Syndegård. Under oppgave nummer to omkom Per-Arne etter at vi kom til en usannsynlig turbulent leside 10 kilometer ut i oppgaven. Uten tvil det værste det værste jeg har vært med på som paragliderpilot. Per-Arne var en meget god venn av alle oss på laget, og alle fikk sin dose av påminnelser om at det vi driver med er farlig.

Det er vanskelig å si hvordan dette påvirker oss alle i tiden fremover. I Le Grand Bornand var det viktig å minnes Per-Arne, og respektere det faktum at han var gått bort. Jeg vil takke alle de som hjalp til og tok ett tak for å hjelpe til i ulykkessituasjonen. Tor-Erik og Arne hadde vel den værste av disse opplevelsene under redningsaksjonen i fjellet. I ettertid har jeg mottatt kondolasjoner fra mange rundt om i verden, det er mange som minnes Per-Arne og som ønsker oss som står igjen alt vel videre. Per-Arnes bortgang er sommerens sterkeste minne. Vi får håpe og tro at det ikke skjer tilsvarende igjen.

Værgudene åpnet himmelen mot oss og ødela dermed også resten av konkurransen i Le Grand Bornand. Fint for alle var det å få en liten flytur med merkelanding og lignende som den første turen etter ulykken.

Orgasmiske høyder under EM i Garmish - Partenkirchen

Vi fikk betalt for sommerens venting under noen ekstremt fine flydager på årets EM. Høydepunktet var en oppgave på 89 kilometer som tok oss ut av Garmish og til Zugspitze på 2964 meter. Det norske laget ankom en etter en og vi kjempet oss opp fra ca. 1.300 meter. Etter å ha skrudd 1,5 kilometer oppover begynte vi å nærme oss toppstasjonen hvor publikum sto å fulgte omgangen. Brukte vel 20 minutter på å jobbe oss opp dit. Ronny og undertegnene var samlet i det vi passerte toppen. Rolf la da av gårde på glid over oss og kunne rapportere at vi i hvert fall burde skru oss opp til 3.800 før vi la på glid. Ja, ja. Nok en kilometer rett opp og så krysset vi dalen. På veien over passerte det ett to motors passasjerfly ett par hundre meter under oss. Vi tittet inn til blide flyvertinner som serverte lunsjpakker. Turen fortsatte i stor høyde, og Norge hadde mange piloter i mål før dagen var omme.

Sesongavslutning i Hemsedal

OPK arrangerte som vanlig ett godt arrangement. Lørdagen ble en fin flydag, til tross for usikkert vær. En dyktig oppgave komite sørget for at vi fikk maksimert dagens flyving, og dermed ble det igjen mulighet til å seile mellom kjente og kjære topper i Hemsedalsfjella. Feten gård i Grøndalen var oppgavens siste rundingsmerke, og dette er for de erfarne ett nesten like velkjent landemerke som sesongstartens avfotografering av Sæbø kirke. Med en ekstremt dårlig værmelding for søndagen tok de fleste sjansen på en forskuttert avslutningsfest på lørdagen, og dermed satte vi punktum for årets landslagsinnsats.

Siste melding fra sjefen

Når dette leses er noen heldige og dyktige sjeler godt i gang med å planlegge neste års opplevelser. Høres det fristende ut å være med? Hiv deg i selan og tren som rakkern. Din tur kommer nok. Jeg vil i neste nummer av Fri-Flukt presentere hvordan vi skal utvikle landslaget i årene fremover.